Veifolk har lange tradisjoner i Norge

Da jeg besøkte Steinkjer 29. november for å feire 30 års jubileum for vegpensjonistenes forening, fikk jeg anledning til å fortelle et glimt fra vegfolks historie i Trøndelag: 

I Frostatingsloven skrev erkebiskop Øystein i Nidaros en gang i siste halvdel av 1100-tallet at alle arbeidsføre menn måtte gi et dagsverk til vegarbeid eller brubygging den siste dagen før St. Hans hvert år. Vegarbeidet dreide seg stort sett om å rydde veg for folket som etter kristningen skulle gå eller ri til kirke om søndagene. Dermed ble vegarbeidet en religiøs gjerning, og til takk ville Vårherre lette vegfolks gang gjennom skjærsilden på veg til himmelriket. Og ikke minst, Gud ville ta vare på bygda, som vegfolk kom fra.

Så gikk det hundre år, og Magnus Lagabøtes landslov satte Frostatingsloven og de andre landsdelslovene til side. Landsloven behandler vegarbeid og vegstell på beste vis, men nå var det kongen som styrte dugnaden, og Guds takk ble det ikke mer snakk om. Vi kan kanskje tenke oss hva det gjorde for arbeidsmoral og motivasjon, og vi merker oss at omorganisering av vegsektoren ikke er en ny sak i Norge. 

Det er historikeren Erik Gunnes som forteller dette i boka «Erkebiskop Øystein: statsmann og kirkebygger» fra 1996.