Vandretur på Fløterstien i Kjose

Den 22. mai møtte ca. 20 entusiastiske medlemmer opp i fantastisk vær til en vandringstur på Fløterstien i Kjose. Thorleif Eikenes møtte oss på parkeringsplassen og ga oss en orientering om brøtningsvirksomheten som pågikk her.

Ordet brøtning blir brukt om fløting i små vassdrag. Det finnes dokumentasjon på at det ble drevet brøtning i Omslandelva i 1852, men det startet nok før den tid. Brøtningen i Omslandelva foregikk fram til 1963 og da var en 100 år gammel virksomhet over, og tømmerbilene tok over kjøringen fra Omslands skoger.

Det var laget en samling av ulike redskap som ble benyttet både i hugstarbeid og brøtning og Thorleif forklarte hva de enkelte redskaper ble benyttet til.

Videre gikk vi inn på en sti som var laget på dugnad av idrettsforeningen. Den var godt tilrettelagt og gikk langs elva – noen steder på oppbygde kanter og andre steder på stier. Elvebreddene var bygd opp steinmurer og noen steder var også bunnen i elven flatet ut med steiner. Det var et imponerende arbeid som var nedlagt for å muliggjøre brøtning og sørge for minst mulig «friksjon».

Stien gikk i variert og vakkert terreng noe som ble framhevet av det det nydelige været. Stien var tilrettelagt med bl.a. høvelflis båret fram i totalt 1000 sekker på dugnad. Langs stien var det også satt opp informasjonsplakater som fortalte om tidligere dammer som vi passerte.  Dammene ble laget for å samle vann slik at man kunne fløte tømmeret fra dam til dam, noe som sparte både vann og mannskap.

Vi endte opp på Langevannsstua hvor vi rastet. Hyttetunet var tilrettelagt med bord og benker som vi benyttet. Den er åpen vinterstid og serverer kaffe og vafler til sultne skigåere og andre som har tatt turen inn på bena.

Tilbake gikk vi en litt annen rute på en sti som lå lenger opp fra elveleiet.

Fakta om brøtningen i Omslandelva:

Omslandelva er ca. 5 km lang og har sitt utspring fra Langevann. Herfra går den nordover rundt Sagåsen hvor den blir kalt Skauelva. Videre østover forbi Saga, Rolig, Elverønningen, Bujordet, Hufossen, Killegården, Elvestad, Futehølen, Geitekloppa, Bærugdammen før den ender i Farris ved Bærugholmen. Elva har en fallhøyde på 106 meter og har to fosser av en viss størrelse: Sagfossen og Bærugfossen.

Det finnes dokumentasjon på at det ble drevet brøtning i Omslandelva i 1852, men det starta nok før den tid. Brøtningen tok slutt i 1963. Ordet brøtning blir brukt om fløting i små vassdrag. Treschow-Fritzøe drev brøtning av tømmer i Omslandelva i over 100 år. Det var også fløting av virke til milebrenning. Skovbetjent Martin Sølvesen Bærug har i protokollen den 17. mai 1852, ført inn brøtningsutgifter til 17 mann. På den tida var det 8 dammer fra Langevann til Farris. De fløtet tømmeret fra dam til dam, slik sparte de både vann og mannskap. Både vår- og høstflommen ble benyttet. Det var nok ikke mye tømmer som ble fløtet de første årene, men etter at jernverket ble lagt ned i 1868 og tresliperiet startet i 1875, økte tømmerkvantumet betraktelig.

Da Nils Philip Jonatan Aars ble ansatt som den første forstmesteren hos Fritzøe i 1874 ble det stort fokus på skog og skogforvaltning. Fra 1875 til 1917 investerte Treschow-Fritzøe ca. en million kroner (tilsvarer 75 mill. kroner i 2022) i oppgradering av fløtingsanleggene på eiendommen. Omslandelva fikk også sin andel av dette beløpet. Bl.a. ble Killegårdsdammen revet i 1889 etter at elva var rettet ut over Hestemyrane. De som eide Hestemyrane eller grenset inntil, utførte gravingen. De fikk 80 øre per favn (1 favn=1,38 m). Da Killegårdsdammen var i drift, hendte det at vannet gikk over Kjoseveien, slik at bare hest og vogn kunne passere, mens de som gikk, måtte nordom Stormyra for å komme over. Etter hvert som alle dammene bortsett fra Langevannsdammen og Bærugdammen ble revet trengtes det flere folk. Fra 1919 var det rundt 40 mann i arbeid.

På den tiden solgte Treschow gårdene til bøndene på Omsland, slik at de ble eiere og slapp å leie.

Fra 1909 til 1910 ble Langevannsdammen bygd av stein. Fra 1910 til 1919 ble elva rettet ut på flere strekninger og flere dammer ble revet for å effektivisere fløtninga og i 1919 kunne man fløte tømmer fra Langevann til Bærugdammen uten opphold. Brøtningen varte i ca. 3 uker når alle dammene var intakte. Da dammene mellom Langevann og Bærug var blitt fjerna, tok det ei drøy uke. Samme året ble Bærugdammen bygd av stein, og det ble laget ei tømmerrenne i tre ned til Farris. Hans Martin Omsland (1895-1979) fortalte at arbeidet foregikk på to skift og varte fra «plæven» (våronna) til slåtten (ca. 1. juli). Hver sommer fra 1919 til 1962 pågikk det vedlikeholdsarbeid på elva. Arbeidet besto bl.a. i reparasjon av steinskjermer, støping av sementskjermer og bygging av treskjermer.

Langevannsdammen var avgjørende for at det var nok vann til brøtningen. Etter at hogstsesongen var over om våren, ble Langevannsdammen stengt. Før brøtningen tok til, ved 17. mai-tider, var det en sammenhengende innsjø fra Langevannsdammen til Træle. Træles utløp i øst ble demt opp og denne dammen ble kalt Skogkrakkdammen.

Brøtningen var et årlig høydepunkt i bygda. Det var som 17. mai og julaften på samme tid, særlig for de unge. Det var fantastisk å se og høre tømmeret dundre og buldre ned fosser og stryk. Langevannsdammen ble åpna klokka 06 om morgen, og klokka 07 var det brøtningsvann i hele elva.

På 1950-tallet var hogstkvantumet i Kjose distriktet på 5000 m3 (tilsvarer 125 billass). Fra Saga til Langevannsdammen lå det 3000 m3 (75 billass) i tømmerlegger, I tillegg kom det tømmer fra Solli, Balstadhogstet og Gærnås (Solheim) i Telemark.

Øyvind Saga (f. 1937) fortalte at de jobbet overtid hver kveld under brøtningen. Det oppsto bestandig skader i løpet av dagen som måtte repareres, slik at elva var klar til dagen etter. Ca. 40 mann var sysselsatt med brøtningen. De ble delt inn i lag, som hadde ansvar for hver sin strekning. Guttunger helt ned i 10-12 årsalderen fikk være med og mange Omsland- og Kjosegutter mottok sin første lønningskonvolutt her.

Når alt tømmeret var kommet ned til Bærugdammen, startet «rompa». Da løsnet fløterne alle tømmerstokker som var brukt til slisker langs kanten på elva for å lede tømmeret der det ikke var skjermer. De startet nå sin ferd mot Farris. Flokken av fløtere ble større og større etter som «rompa» nærmet seg Bærug. Når alle var kommet ned til Bærugdammen, sto skogsbestyreren og delte ut en helflaske pils til de voksne og brus til guttungene. Det var et fantastisk skue å se hele Bærugdammen full av tømmer. Etter brøtningen gikk to mann langs hele elva og dro opp «sekketømmer». Det ble lagt til tørk på elvekanten, og slått ut i elva i brøtningen året etter. Ingen kjenner til at det var noen alvorlige ulykker i brøtningen, til tross for at arbeidet var rimelig farlig, særlig i fossene. Men en ufrivillig tur i Omslandelva har mange fløtere hatt.

Den siste brøtningen i Omslandelva foregikk i 1963 og med den var en over 100 år gammel virksomhet over, og tømmerbilene tok over kjøringen fra Omslands skoger.