Medlemsmøte 3. mars 2026

Fartshumpenes mor – et liv i trafikksikkerhetens tjeneste. Sidsel Sandelien

Sidsel ga oss et veldig interessant foredrag om betydningen av faglighet grundighet og forskningsbaserte løsninger og det å komme som kvinnelig sivilingeniør til Vegdirektoratet i 1970. Det var det året det var flest drepte i vegtrafikken noensinne.

Hun var første kvinne på Bygg på NTH i siste halvdel av 60-tallet, og eneste kvinne på sitt kull.  Diplomen handlet om ulykker på E6 i Gudbrandsdalen basert på data fra 1963 til 1967, så engasjementet for trafikksikkerhet begynte allerede der. Det største problemet var nøyaktig stedfesting av ulykkene. Gjennom et møysommelig arbeid og møter med politifolk som var på ulykkesstedet, fikk hun stedfestet ulykkene. Dermed fikk Vegvesenet kunnskap og redskap for å gjøre effektive tiltak på de mest ulykkesutsatte punktene og strekningene. Dette banet vei for målet om å redusere antall skadde og drepte, ikke bare ulykker per vognkilometer.  Hun engasjerte seg også for å gjøre noe med de alle barna som ble drept, og jobbet sammen med andre kvinner også utenfor Vegvesenet for å bedre nærmiljø og skoleveger. Vi kjenner jo resultatene i form av Aksjon skoleveg og 30 km soner med fartshumper i boligområder.  Det var ikke så enkelt og selvfølgelig den gang da de møtte holdninger som at «problemet er at mødrene ikke passer på barna sine» eller fagtermer der syklister ble kalt «bevegelige sidehindre».

Inkludert i den faglige fortellingen fikk vi også historier om hvordan det var å være kvinne i Vegvesenet på starten av 70-tallet. Det var ikke tillatt for kvinner å gå i langbukse på jobb. Men det ble ikke så lett å håndheve dette overfor en dyktig sivilingeniør, så hun bidro også til spikeren i kista for denne forordningen. Og dette er bare smakebiter av alle historiene vi fikk høre.

Tusen takk til Sidsel for et engasjert og inspirerende foredrag.

Skrevet av Toril Presttun