Rusletur i «Jægers».

Av Hans SelandFor elleve nye og gamle medlemmer av SVP Vest-Agder passet det helt fint å rusle en tur på tre km rundt Nedre Jægersbergvann på østsida av Kristiansand. På soldagen 30. juni kom Finn fra Flekkefjord, Arne fra Mandal og Tormod fra Kolbjørnsvik i Aust-Agder for å markere at mange måneders nedstengning av samfunnet nå er nesten over for oss fullvaksinerte.

Den nordirske opprøreren Robert Major rømte til Kristiansand og brakte den første industrielle revolusjonen til byen da han i 1804 etablerte garveri ved Prestebekken på Kongsgård. Bekken var ideell for britiske John Smeatons store vannhjul som tok vannet inn på toppen og utnyttet både bekkevannets bevegelsesenergi og fallenergi. Kjøpmann Niels Winther så mulighetene og bygde to kverner omkring 1810 i Prestebekken ved dagens Universitetet i Agder. Vannet kom fra Sødal- og Gill-gardenes utmark. Jæger overtok vannrettighetene fra bøndene, han bygde demninger og regulerte bekkene slik at det ble vann nok i Prestebekken til sju måneders årlig drift. Han skapte lystgården Jægersberg ved Postveien og i 1814 startet han produksjon av klutepapir ved papirmølla under Øvre Jægersbergvann. På folkemunne ble det hetende Papirmøllevannet helt opp til vår tid. Papirmølla og produksjonsutstyret kjøpte Jæger fra haugianernes nedlagte virksomhet på Fennefoss ved Otra i Hornnes. Både kornmøllene og papirmølla gikk godt, men det var vanskelig å skaffe nok kasserte tekstiler til å lage papir av. De økonomiske tidene etter 1814 var vanskelige, og i 1825 endte papirproduksjonen med tvangsauksjon. Kornmøllene ble drevet videre av andre opp mot vår tid og i en periode omkring 1850 var det bomulls-spinneri og -veveri ved Prestebekken. Det var begynnelsen til Høye fabrikker.

Foto: Finn Frestad